Tårnfrid

«Tårnfrid-øyeblikk» – en stk mammadame på bærtur…

Tårnfrid-øyeblikk defineres, i min verden, som et øyeblikk der du er totalt uten kontroll, helt på bærtur, på alle arenaer egentlig. Det er det øyeblikket der alle forpliktelser og timeplaner er slettet bort fra en travel skalle. Når du erkjenner at nå, nå må du ta tilbake kontrollen på livet. Dette er det jeg kaller Tårnfrid-øyeblikk 😉 de er harmløse og veldig morsomme, men alvorlige på samme tid.

Jeg har hatt flere slike øyeblikk opp gjennom livet. Og de er rett og slett hysterisk morsom når en ser tilbake på dem. Der og da oppleves en jo som komplett idiot, men om en tar en litt læring og har litt sjøl-ironi, så er det kun en ting å gjøre, nemlig å flire høgt av seg sjøl og «move-on»!

Det verste, eller vi kan kanskje si beste, Tårnfrid-øyeblikk jeg kan se tilbake på, er den gangen jeg skulle på elevutviklingssamtale med den NYE læreren til sønnen på ungdomsskolen….

Det hele starta ved komfyren en ettermiddag, jeg laga kjøttkake i brun saus. Jeg var så fornøyd med å endelig ha en ettermiddag uten møter… til telefonen peip, og pappan til Magnus lurte på om jeg var på tur? På tur hvor spurte jeg? Bærtur? Vel, til utviklingssamtale med skolen som begynner om 3 minutter! var svaret… Hæ??? Jeg bor 15 minutter unna med bil… Jeg slapp sleiva, henta veska, sprang innom stua hvor Magnus og mannen min satt, ropte (litt for høyt) at jeg må dra på utviklingssamtale, løp ut, starta bilen, og kjørte… (alt for fort…)

Kom til skolen ca 7 min for seint, for å se et foreldrepar komme ut, med sønnen mellom seg.. Jeg kikka på passasjersetet… TOMT!! Jeg glemte Magnus! Er det mulig??? Da banna jeg høøøgt! Gikk ut av bilen, kikka på min eksmann, og sa at, jeppsipepsi, gutten er igjen hjemme gitt!! Ikke vits i å prøve seg med en forklaring der nei, for akkurat denne kom jeg meg IKKE unna.. Heldigvis har jeg og min eksmann et godt vennskapsforhold, også etter at vi gikk fra kvarandre, så han tok det fint 😉

Hjemme hadde sønnen forøvrig reist seg rolig opp (han er ikke spesielt lik sin mor, han er en meget rolig herremann), og spurt Henning; «si me ein ting, skulla ikke e vært med mamma no??» 😀 😀 😀 Vel, da ble det vel fart i huset der å, for gutta hiva seg i bilen, og kjørte etter Tårnfrid-mamsen, og oppdaga da midt i tunnelen; komfyren!! Den står og putrer kjøttkake!! Ring svigermor! Hun løp over veien og skrudde av komfyren (takk og pris for gårdslivet, og samboerskap med svigermor og svigerfar!!). Gutta svingte opp foran skolen, og vi kunne endelig starte vår utviklingssamtale med ny lærer (som sikkert trodde vi var sprø, men det er ok, for vi er jo litt sprø).

Et annet Tårnfrid-øyeblikk er den gangen mannen min ringte meg på jobb, under den travleste arbeidsuka gjennom året, hos min gamle arbeidsgiver. Han lo litt (nervøs latter som han alltid har når noe er galt), og spurte om ingen hadde tenkt å hente minstejenta i barnehagen idag??? Han hadde nemlig fått telefon fra barnehagen med spørsmål om jenta vår skulle være med barnehagelæreren hjem på middag idag??? Henning lo, for han syntes dette var en morsom spøk (at jenta liksom hadde blitt med barnehagelæreren hjem på middag…), jeg begynte å gråte, hysterisk… null kontroll. Overarbeidet…

Min kollega, som egentlig bare trengte et svar på et spørsmål, fant meg under pulten, med snørr og tårer… hun trakk seg stille og rolig tilbake. Ansiktsutrykket hennes når hun oppdaga meg, vel det glemmer jeg aldri! 😀 Når det var gått et par timer så flira vi høgt av hele episoden. Helt til hun gikk på en dør og knakk nesa! Var det noen som sa enda et Tårnfrid-øyeblikk??? 😀 Kan ikke annet enn å flire vøttu! Men uansett, det var et varsko om at jeg (så også min kollega) måtte trykke på reset-knappen, puste med magen, og begynne på nytt 😉 Og sånn til orientering; vi flirer av den dagen enda vi 🙂

Men altså; hva var det som gjorde at jeg begynte å tenke på dette akkurat idag??

Joda, idag har jeg et arrangement i forbindelse med mitt prosjektlederoppdrag for Aura Kulturhage (samlokalisering for kreative bedrifter). Og jeg skulle handle inn til nettverkstreffet som skal foregå klokka halv sju ikveld. Litt travel, som vanlig, men ikke mer enn at det egentlig er helt ok. Men hodet var litt overalt idag tydeligvis… Uansett; Jeg drar ut i bilen med handleposene mine, hiver de bak i bagasjerommet og setter meg inn i bilen, lukker døra, kikker opp, og finner meg sjøl i baksetet av bilen!! 😀 😀 Wææ! Jeg satt en stund, før jeg rolig åpnet døren, gikk ut igjen, kikka om noen hadde fått det med seg, og konstaterte at nei, det virka ikke som om jeg var oppdaga (hvilket egentlig hadde vært helt greit, jeg hadde jo bare satt meg bak i bilen…). Et aldri så lite Tårnfrid-øyeblikk. Bare et lite et, men nok til at minnene kom tilbake på de øyeblikkene som kan rangeres litt høyere opp. Og de vil jeg dele med dere 🙂

Tårnfrid_moment

Bildet viser utsikten som møtte meg, og som jeg måtte forevige med mitt mobilkamera (og tilfeldighetene gjorde at mitt fjes faktisk vises i speilet på bilen 😀 😀 :-D)

Det er i disse øyeblikkene jeg konstaterer at jeg må trykke på «reset» knappen, puste med magen, og starte litt sånn der om igjen. Nå er det gjort, og jeg er klar til nettverkstreff for kreative næringer på Nordmøre 😀

Tårnfrid

 

 

Malene (Tårnfrid for øyeblikket) 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *