Jeg klarte det!!!

Klar _for_10_for_GreteDa er helga over, jeg er heime igjen, og kroppen er faktisk ikke så verst! På lørdag løp jeg 10 for Grete ved Oslo Maraton. Lettere sjokkert over foreløpig god tilstand på kropp, men avventer den fryktede dag nr 2 før jeg erklærer meg for utenfor «fare» for ekstrem stølhet 😉 Og ja, jeg perset til og med! Med 2 og et halvt minutt!! Jeg løp/jogga/powerwalka meg inn til 1.16.12 🙂 for meg er det en STOR prestasjon.

Løpet forløp litt som forventa egentlig, men ble litt overraska over at jeg syntes løypa var litt kjedelig. Var en lettløpt løype i år nemlig, med små høydeforandringer. Men ensformig løype skapte et uforventet resultat… Det skapte nemlig rom for tullete og destruktive tanker underveis. Eller; tror de tankene hadde dukket opp underveis uansett, for 10 km er faktisk langt nok til at hodet tuller med deg. Å fullføre sånn nogenlunde krever viljestyrke, jeg bare hadde glemt hvor mye 🙂

De første 6 km gikk sånn nogenlunde ok, minus rundt 3 km da, når jeg ble passert av en slags BJØRN… ja du leste riktig. Ved 3 km ble jeg passert av en BJØRN! Jeg skvatt når jeg i sidesynet fikk se en svart-hvit fluffy karakter, og jeg trodde faktisk at jeg så syner, at jeg hadde fått en form for heteslag (var varmt sjø). Det viste seg å være en mann i bjørnekostyme, som jogga ved siden av meg! Herreminhatt tenkte jeg og løp litt raskere. Kunne jo ikke se meg slått av en BJØRN!! 😀 mange herlige sprø mennesker altså 😀 og ja, jeg såg han heldigvis ikke igjen! Tror jeg…. uansett, den mannen har rett og slett måttet tapt et veddemål av noe slag, og jeg aner faktisk ikke om han kom i mål heller. For alt jeg vet slo han meg til og med, men jeg såg han iallefall ikke igjen… akkurat det ville jeg definitivt ha huska!

Uansett, jeg løp og powerwalka gjennom løypa, og det gikk greit nok. Kilometra gikk litt tregt, innrømmer det, ble litt sånn kamp mot hodet, hvor jeg tenkte at dette, det er galskap! Men jeg bevegde med da framover, og det gjorde veldig godt å komme seg forbi 5 km merket. Halvveis! Hurra liksom! Men etter 6 km slo hofta seg helt på tullstell, og smertene gjorde at hodet og tankene ropte høyt at DETTE MÅ DU SLUTTE MED DIN GALE DAME! Men jeg slutta ikke, jeg trampa meg opp den ene større bakken i løypa, og tok sats og løp ned igjen i bra tempo. Mirakuløst slapp smertene i hofta når jeg fikk opp tempoet, som om krampene slapp på et vis, og jeg kom meg videre.

Siste 2 km ble en nogenlunde god opplevelse faktisk. Jeg hadde bestemt meg for at om jeg hadde litt krutt igjen, så skulle det brukes til de siste 2 km 😉 I fjor var jeg tom når jeg kom på Karl Johan, og litt over en km gjensto. I år var jeg ikke det. Så da løp jeg ned paradegata, så fort jeg klarte. IMG_29371Sliten, ja, helt utslitt faktisk, men ikke så ille som i fjor! Jeg løp i en gruppe damer som kniva litt hit og dit, jeg dro fra, de dro fra, jeg gikk litt, de gikk litt. Tror vi var rundt 6 stykker. Når det gjensto 400 m, da var kroppen vond, og ALDRI har jeg vært så takknemlig for at venninna mi Solveig (som fullførte lenge før meg) sto oppe på «haugen» hvor siste strekket til målområdet starta. Ho ropte av full hals! Malle, du er kjempeflink!! Dette klarer du! Kjør på! Og jammen med hjalp det gitt! Jeg fikk ny giv, satte inn en lang «spurt» (som nok ikke fortonet seg som en spurt for de tilskuerne som tålmodig fortsatt sto ved løypa og målområdet), og jeg løp fra alle de damene jeg hadde løpt sammen med underveis i løpet 🙂 for en mestringsfølelse!

Bilde er tatt av Solveig, jeg er i oransje 🙂

Speakeren prata over høytaler når jeg kom inn mot mål, «er ikke de med mest sprut i beina som kommer i denne pulja, kan ikke forvente oss store spurtene nå», sa han. Har du hørt da gitt!! Da gikk det en jæ… i meg! Jeg løp det jeg klarte ned den blå «løperen» jeg 😀

Og jeg kom i mål, 2 og et halvt minutt raskere enn i fjor! Hurra for meg! Hurra for oss! Vi perset alle sammen nemlig 🙂

Oslo_Maraton_10_for_Grete Oslo_Maraton_målgangOg hurra for alle de andre i de siste puljene! For der finner dere alle de som kanskje løp for aller første gang, alle de som trosser størrelse og skavanker, og løper med den kroppen de har. Der finner du de jeg blir skikkelig imponert over, alle de som tar grep og vil gjøre endringer i livet sitt, som vil bli i bedre form, og arbeider for å bli en bedre versjon av seg sjøl. Akkurat slik jeg gjør. Akkurat DET står det STOR respekt av! Hurra for alle dere! Jeg bøyer meg i hatten! Gratulerer med fullført løp 🙂

Feirer_10_for_GreteEtter alt dette trodde jeg kroppen skulle være ødelagt og helt tom. Men det ble den ikke! Vi dro ut å spiste tapas, og feira dagen. Jeg gikk til og med på høye hæler!! UTROLIG 😉

Konklusjon; Jeg stiller definitivt til start også neste år. Da er målet å krype enda lengre ned mot 1.10 😉 Så får vi se om jeg blir flinkere til å komme igang med treninga neste år, som i bunn og grunn betyr at jeg MÅ begynne å trene FØR 1. august!! 😀 målet er egentlig at jeg fortsetter med treninga gjennom hele året, det er det som er målet nå framover og gjennom vinteren.

Takk for i år, takk for et knakende bra arrangement Oslo Maraton.

Et lite ønske sender jeg uansett ut; gjør gjerne litt mer stas på alle oss i de bakerste puljene også. Gi oss heiarop over høytaler når vi kommer i mål, istedet for melding om at nå kommer de uten «sprut i beina». Det er svære milepæler for oss å fullføre en 10 km! Og faktisk sette ny personlig bestetid 😉

Vi ses neste år!!

Malene 🙂

2 thoughts on “Jeg klarte det!!!

  1. Gratulerer (og hei -)
    Ville bare si at du og du – hvor uprofft – og ufint av speakeren. Til tross for at ting stadig blir bedre er det likevel mye og hente hos arrangørene, spesielt på det å gjøre løpet til en folkefest også for oss på den nedre delen av resultatlista. Jeg har lest rapporter fra tidligere år hvor de bakerste opplevde å bli pushet slik at de kun pakke ned metallgjerdene sine – det er skandaløst!
    Bortsett fra det ser det ut som om vi begge – pluss noen til – hadde en strålende dag i Oslo.

    1. Hei. Beklager, men dette kommentaren gikk meg hus forbi!! Når jeg var ferdig løpt i Oslo, stupte jeg inn i nett-studier og oppstart i lokalpolitikken, ved siden av oppstart av egen bedrift, og måtte derfor sette bloggen i pausemodus 😉 Tusen takk for tilbakemelding, og ja, jeg har merket meg at vi som løper i bakerste puljer gjerne kommer i mål når stålgjerdene tas ned. I år kom jeg i mål på 1 time og 16 minutter (perset faktisk), så var ikke i siste pulje engang 😉 en pulje opp i forhold til i fjor!! hurra! Jeg storkosa meg på arrangementet, kunne bare ønsket vi som endrer livsstil (i bakerste pulje) kunne blitt løftet litt mer fram. Det er en prestasjon for mange av oss å løpe en mil! Vel vel, var forbedringer i forhold til året før, da fikk vi ikke drikke etter 3 km merket! Det var ikke slik nå, minus at de gikk tom for drikkebeger da, slik at jeg måtte drikke med hendene.. bare flirer jeg 😉 og ja, jeg kommer til å være med neste år også! Dette er årets husmorferie!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *